Jeg har for tiden en del å gjøre. Det skulle vel egentlig bare mangle når det kun er et par måneder igjen før jeg skal være ferdig utdanna ingeniør. Om ikke alt går til helvete det siste semesteret her, noe man krysser fingra og banker passe hardt i bordet for at det ikke gjør. For å være enda mer sikker på at det ikke skal gå galt, så hadde det jo vært fint med en virtuell pc som ikke krangler med meg, men alt kan vel ikke gå på skinner heller. Men uten den virituelle pc-en vil jeg føle meg bittelitt småscrewed. Alt arbeidet kan selvfølgelig gjøres på skolen, men da kan jeg for eksempel ikke gjøre som nå og jobbe på søndager og jeg liker litt å jobbe på søndager. Ikke kan jeg jobbe etter 20.00 heller for da stenger skolen, så håper virkelig at jeg ikke må krangle så veldig mye. Skulle helt klart gjerne hatt noen flere timer i døgnet også.
I hovedprosjektet går det i det minste foreløpig overraskende bra. Vi føler at vi akkurat nå faktisk ligger litt foran skjema, men vi får nå se hvor lenge det varer. Men alt ser bra ut; kretsskjema begynner å ta form og alt som skal ta plass på FPGA-en er godt i gang. Tror det er på tide at gruppa får en liten kake for å feire litt hvor bra det går.
Jaggu har det ikke blitt nok en gang et nytt år og vi skriver nå 2011. Tar vel litt tid før man venner seg til det antar jeg. Dette kommer sannsynligvis til å bli et ganske spennende år for min del, hvertfall skolemessig og potensielt også karrieremessig. Jeg må jo finne ut hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig her på Hibu, og det helst i løpet av de første tre månedene av dette året. Alternativene akkurat nå er å søke på en master i Trondheim eller søke på en industrimaster her i Kongsberg. Det blir spennende å se hva jeg velger merker jeg.
Først må jeg riktignok bli ferdig med bacheloren og mellom meg og den tittelen står det to fag og et hovedprosjekt. Det høres ikke så mye ut når man sier det sånn, men etter alt å dømme blir det forbanna mye når man først setter i gang. Skolen starter i morgen og vi må bare hive oss rundt og planlegge den første presentasjonen i forbindelse med hovedprosjektet. Håper bare jeg klarer å komme meg opp i tide; har jo klart å snu døgnet mitt sånn passe mye siden det har vært ferie.
Som nevnt tidligere er jeg noen tenner i manko. Jeg er fortsatt det, fem måneder etter at jeg nevnte det her sist, men er nå i gang med å få nye. I slutten av oktober var jeg hos tannlegen for å sette inn noen skruer som skal være de nye røttene. Disse er laget av titan og litt større enn jeg trodde de skulle være, men ikke kjempestore. Jeg har vært heldig fram til nå og ikke hatt noen smerter under tannlegebesøkene, bortsett fra når de setter sprøyta, men der er smertene helt klart verdt det. Lurer på om jeg kanskje begynner å blir litt vant til det snart også. Jeg har heller ikke gruet meg spesielt til timene. Timen hvor jeg skulle sette inn skruene var jeg derimot litt mer skeptisk til. Hvertfall når tannlegen i tillegg betegnet det som en operasjon.
Da jeg tok toget hjem til Moss dagen før sendte jeg melding til en venn av meg som har vært gjennom det samme om det var vondt. Noen ville kanskje ment at det var litt teit, men jeg liker å vite hva jeg går til. Han sa at: ja, det var det. Et svar jeg forsåvidt også forventa, men er alltid greit å få ting bekrefta. Jeg gruet meg ikke noe mindre etter dette riktignok, men nå visste jeg at på et eller annet tidspunkt at jeg kom til å få vondt.
Det gjorde jeg også og jeg lurer på hvor tilrettelagt det var. Under operasjonen så merket jeg ingenting (bortsett fra bedøvelsen selvfølgelig). Jeg hørte masse lyder og merket at det var x antall instrumenter i kjeften min, men ingen smerter. Den kom omtrent i det jeg skulle avtale ny time for å ta ut stingene og den ble veldig fort intens. Mens jeg sto og ventet på min mor som skulle hente meg, ble det så ille at jeg nesten ikke klarte å stå oppreist. Jeg fikk heldigvis reseptbelagt Ibux, men det tok jo litt tid før den begynte å virke. Når den begynte å virke derimot var alt bare fryd og gammen. Sovnet ca en time etter at jeg kom hjem og et par timer senere våknet jeg og siden det så merket jeg veldig lite til at det var fremmedlegemer i tannkjøttet mitt. Alt i alt var det egentlig langt mindre smerter enn ventet og det er helt klart positivt.
Siden forrige post var om skolestart er det vel kun logisk at denne handler om skoleslutt. Eller semesterslutt hvertfall, er jo ikke helt ferdig med utdanningen enda. Og siden forrige post kom sånn ca. en uke etter at skolen hadde starta igjen, kommer denne sånn ca. en uke etter at semesteret er over. Ikke planlagt forøvrig.
Har som nevnt vært ferdig med semesteret i over en uke, dvs. det var da siste eksamen var. Har i ettertid måttet jobbe litt med hovedprosjektet også, men det har ikke vært avskrekkendes mengder, så har jo basically hatt ferie i en uke allerede.
Kan jo informere om at jeg tror jeg har stått i de tre fagene jeg har hatt i år. Har hvertfall stått i matte og med tanke på at det er favorittfaget mitt skulle det kanskje bare mangle. Er litt mer usikker på det to andre, men der står det ikke på eksamensprestasjonen. I de to fagene, Audio og signalbehandling og Digital audio, så hadde vi noen obligatoriske oppgaver som også teller på karakteren, og noen av disse obligene er jeg mer skeptisk til min egen prestasjon på. På den annen side har jeg stort sett hatt ganske flaks når det kommer til karakterer og sjansen for det er jo helt klart der nå også.
Når det gjelder hovedprosjektet, så antar vi at vi ligger ganske godt an. Alle fem er jo enda ganske grønne på det å jobbe med et sånt type prosjekt, men vi føler oss ganske trygge på det vi har gjort hittil hvertfall. Alle dokumentene som skal legge grunnlaget for prosjektet er nesten ferdige og tidskjemaer er laget i bøtter og spann. Websiden er også oppe og går (har riktignok vært det en stund). Helt ferdig er den jo ikke og det har ikke vært så mye å skrive om enda, men det kommer seg etter jul. http://home.hibu.no/~atek1109/
Første skoleuke er overstått og andre uke er godt påbegynt. Liker meg veldig godt på skolen altså. Den første uka gikk med til å lære om prosjektstyring, prosjektmodeller og alt vi må igjennom i forbindelse med hovedoppgaven, eller bacheloroppgaven som mange vil kalle det. Kan ikke påstå at det har vært de mest spennende forelesningene, men det er helt klart nyttig å kunne noe om det før man begynner. Denne andre uka har vi begynt med “vanlig” skolearbeid og forelesninger og det er mildt sagt ganske digg. Jeg liker tilværelsen som student veldig godt.
Til hovedoppgaven har vi fått beskjed om at det er vi selv som skal styre alt. Det er vi som skal velge grupper og prosjekt og sørge for at det blir drevet framover. Jeg er veldig glad for å ha både gruppe og prosjekt på gang allerede nå slik at vi får begynt så tidlig som mulig. Man trenger jo ikke hvile på laurbærene selv om det er drøyt ni måneder til prosjektet skal leveres inn. I dag hadde vi første ordentlige møte, han ene hadde til og med laget saksliste. Det var sikkert helt greit for hadde ikke det blitt gjort, så hadde vi sikkert glemt å gå gjennom halvparten av det vi gikk i gjennom.
Vi fikk det viktigste på plass og det var ansvarsfordelingen. For min egen del så ble jeg prosjektleder, litt fordi det ikke var noen andre som hadde kjempelyst til å være det og litt fordi jeg også er den minst tekniske, så det er litt greit at jeg tar meg av litt mer av det administrative. Slik ser jeg det selv hvertfall, så får vi nå se hvordan det går. I tillegg fant vi ut av i hvilken retning vi ville ta oppgaven og det var veldig gøy at alle på gruppa var ganske enige om det til troo for forskjellige faglige bakgrunner.
Jeg har i den siste tiden priset meg lykkelig for at jeg ikke har tannlegeskrekk. Etter en litt uheldig og klønete tur på sykkel var jeg plutselig to tenner i manko og det fordrer jo et par ekstra besøk til tannlegen enn hva man kanskje hadde planlagt i utgangspunktet. Fire besøk hos tannlegen på 14 dager sto hvertfall ikke på timeplanen min i juli, men ting endrer seg jo tydeligvis fort.
Uansett, jeg var da hos tannlegen i går og når jeg lå i tannlegestolen og hørte på alle lydene, så skal jeg jo ærlig innrømme at jeg skjønner hvorfor noen har tannlegeskrekk. Noen av de lydene som kom fra naborommets instrumenter hørtes ikke akkurat ut som om det var en malende pusekatt som bare ville kose. For min del så var det kun en kontrollsjekk, så det var ikke noen instrumenter involvert annet enn det speilet og den pirketingen de alltid skal bruke.
Nå kommer det jo “verre” ting i vente. Skal etterhvert operere inn noen implantater og da må det jo mer til enn et speil. Men jeg gruer meg ikke og det antar jeg har endel med at jeg ikke har tannlegeskrekk å gjøre. Ble litt mer nervøs når tannlegene begynte å snakke om at jeg kanskje måtte ha en rotfylling også, men det varte egentlig ikke så lenge. Har i tillegg en veldig beroligende tannlege og det hjelper jo veldig.
Eneste han sa jeg kom til å merke var bedøvelsen, men det visste jeg jo fra før av. Det er foreløpig det eneste som har vært smertefullt med å være hos tannlegen. Ikke at jeg vet om jeg har noe skulle ha sagt om den saken enda. Har jo foreløpig ikke verdt med på å trekke visdomstenner eller rotfylle som jeg hele tiden hører om at er så smertefullt, så er klar over at muligheten for at jeg opplever noe som er mer smertefullt enn bedøvelsesstikkene er tilstede. Men jeg er heldigvis ikke nervøs for det.
Jaja, lenge siden sist, også videre. Er vel strengt tatt en klisjé å skrive det. Er vel kanskje strengt tatt blitt litt klisjé å blogge også, men det får nå være.
Det skjer jo stadig saker og ting. Har for tiden ferie og det er ganske tid. Har i sommer hatt sommerjobb på VingCard Elsafe, hvor jobb-beskrivelsen i kontrakten var: Diverse forefallende arbeid innenfor avdelingen. Avdelingen var da innkjøp, hvilket da vil si at jeg stort sett har kjøpt ting fra fjern og nær, enten for at de enten skal selges videre eller settes sammen til noe litt større som så skal selges. Bedriften lager da basically låssystemer med nøkkelkort og hotellsafer. Det er en verdensomspennende bedrift og selv om jeg visste det før jeg ble ansatt, så var det litt bisarr opplevelse å blir ringt opp fra en fyr i Korea som jeg hadde kjøpt noe av. Og han fyren fra en svensk bedrift som snakket snakket til meg på engelsk og ville selge meg noen adaptere, ble jeg egentlig bare satt ut av.
Det har forøvrig vært en veldig bra erfaring og kjekt å ta med seg videre (føler jeg er godt inne på denne klisjé-stien igjen). Gjerne det at ting gjerne ikke går på skinner når man vil at det skal, er greit å få inn først som sist. Og at selv om noen har satt en forsendelsedato, så betyr ikke det at den nødvendigvis blir sendt den datoen.
I tillegg har det vært veldig greit å ha en struktur i hverdagen i skoleferien. Jeg erfarte at jeg ikke er særlig klar for et 8 til 16-liv sånn med det første, men å unngå å sove til rundt to på dagen, ikke få utrette noe, for så å legge seg lagt på natt er ikke noe særlig til tilværelse alltid det heller. Hadde forsåvidt vært greit hadde det bare ikke vært for den “ikke få utrette noe”-delen. Jeg er tross alt mer nattdyr enn dagdyr.
Nå er det også snart skolestart og det ser jeg veldig fram til. Studentlivet passer meg i grunn ganske bra. Man står litt fritt til å jobbe når man vil og hvor man vil og man får ikke umiddelbar dårlig unnskyldning selv om man tar mer enn fem minutter pause. Jeg vil heller jobbe fra ni til ni med lange pauser innimellom, enn 8 til 16 med korte pauser med skyldfølelse.
I år er det i tillegg litt ekstra spennende med tanke på at vi skal ha hovedoppgave, eller bacheloroppgave, alt ettersom hva man ønsker å kalle det. I tillegg så er det jo faktisk avgangsåret, det gjør det jo også litt spesielt. På slutten av dette året så har jeg forhåpentligvis en grad og vise til.
De er herlige optimistiske i Dagbladet. Som Liverpool-fan, så bør jeg kanskje ha håpet, men jeg er av den litt mer pessimistiske typen. Det er langt opp og det er litt for mye som skal gå riktig vei. Men Dagbladet skal ha for at de prøver å gi håp.
Det skjer mye i Kongsberg om dagen. Det er funnet en stol! En hvit hagestol, sådan. Godt å vite at folk tar ansvar når de ser forsvarsløse og ensomme stoler.
Stort sett går jeg rundt og er forvirra og jeg blir også lett forvirra. Vet sjelden helt hvorfor, innimellom er jeg bare forvirra. Noen ganger vet jeg selvsagt hvorfor også, som nå i det siste, men da vet jeg aldri hva jeg skal gjøre med det. Hvis jeg bare er forvirra uten å vite helt hvorfor, så er det ikke så mye å gjøre med det og det vet jeg. Hvis jeg er forvirra og jeg vet hvorfor, så vet jeg også mulighetene for hva jeg kan gjøre med det; og det er en dårlig deal. Det føles i hvert fall sånn ut.
Tror det henger sammen med at da må jeg ta et valg og jeg liker ikke velge om jeg ikke veit hva som er det rette. Jeg liker det veldig godt når ting løser seg av seg selv, uten at jeg må jobbe noe særlig for det. Det skjer selvfølgelig veldig sjelden, dessverre.
Innimellom så innser jeg etter en stund at valget egentlig er ganske enkelt. Eventuelt at det er et valg som skiller seg mer ut enn de andre. Det alternativet er også noe jeg foretrekker fremfor å ta et valg mellom to likestilte ting. Selv ikke hva jeg skal ha til middag er et valg jeg liker nevneverdig å ta. Konsekvensene av det valget er riktignok ikke så viktig, så overlever jo stort sett det.
Med å velge kommer også det å ta sjanser, noe jeg heller ikke er glad i. Noen sjanser er enklere å ta enn andre, men noen er veldig vanskelige. Eller så vet man bare ikke helt hvordan man skal ta sjansen. I bunn og grunn liker jeg å vite hva jeg går til, men det er jo ikke så ofte man egentlig gjør det.
Noen ganger så kan det jo også løse seg av seg selv. Når man har funnet ut av valgene og hvilket som er best, så kan det jo også hende at det løser seg mer eller mindre av seg selv.
In order to fly, all one must do is simply miss the ground.